Det faktum at Norge er et kravssamfunn har medført noen gedigne misforståelser rundt dette med ytringssfrihet.

Ytringsfrihet er at man skal ha lov til å ytre seg slik man ønsker uten å bli utsatt for voldelige represalier. Enkelt og greit; bruk de kanaler du har mulighet til, og ytre deg slik du enn måtte ønske. Du blir skal ikke utsettes for vold fra privatpersoner eller stat, for du har ytringsfrihet. Idéelt sett selvfølgelig, for vi har jo ikke ytringsfrihet i Norge. 

Men, ytringsfrihet gir ikke ytringsrett. Hvis du mener å ha rett til å ytre deg gjennom en spesiell kanal, som f.eks. en avis, og så bruker vold gjennom statlig tvang til å ta denne retten, da har du brutt avisen og dens eieres ytringsfrihet. Skjønner? Poenget med frihet er å ikke utsettes for tvang, det ligger et prinsipp om ikke-aggresjon i bunnen.

Et godt eksempel på forvirring rundt ytringsfrihet i den senere tid, er noen rimelig merkelige utsagn fra Trond Giske. Han mener at loven som forbyr politisk TV-reklame må beholdes i ytringsfrihetens navn, fordi de som klarer å betale for TV-reklames ytringer vil være av bedre kvalitet enn andres, og dermed virker sterkere. Trond Giske har dermed tråkket over grensen. Han er villig til å bruke vold, som jo er det maktgrunnlag statens vedtatte lover hviler på, for å hindre noen i å ytre seg fordi ytringen deres angivelig er sterkere enn andres ytringer.

Når man gjør slike vurderinger uten å støtte seg til prinsipper, blir vurderingene veldig merkelige og tilfeldige, siden saken da kan ses fra mange forskjellige sider. Trond Giskes ytringer er sterkere enn mine. Flere folk lytter til Trond Giske enn til meg, og media fungerer som mikrofonstativ for en hver ytring Giske vil komme med, noe de ikke gjør for meg. Skal da Trond Giskes ytringer forbys i ytringsfrihetens navn? Skulle man utøve Trond Giskes syn på ytringsfrihet rettferdig og prinsipielt så skulle man selvfølgelig det. Men det ligger som sagt ikke noe prinsipp i bunnen av argumentasjonen, og dermed blir alt man gjør prinsippløst, tilfeldig og grådig urettferdig.

La oss nå se på Det norske arbeiderpartis ytringsfrihet i forhold til Det liberale folkepartis ytringsfrihet med Trond Giskes briller.

* DNA har råd til helsides avisannonser. DLF har ikke råd til det, og må nøye seg med blogg og et magasin i lite opplag. DNAs ytring er dermed utrolig mye mer effektiv enn DLFs, det er dermed urettferdig og DNAs avisannonser må forbys.

* DNA har et enormt nettverk av medlemmer og andre frivillige landet over, som kan gå ut på gata og dele ut løpesedler og presentere partiets politikk. DLF har bare noen få. DNAs ytring er dermed mye mer effektiv enn DLFs, dermed må den forbys.

La oss nå se for oss at DLF klarer å samle inn nok penger til å kjøre reklamespots på TV2 en hel helg. Samme helg bruker DNA masse penger på avisannonser og sender ut massevis av medlemmer og andre frivillige landet over for å preke DNAs politikk til folket. Vil DLF av den enkle grunn at de har ordnet seg en TV-reklame oppnå større effekt av kampanjen enn DNA? 

Jeg tror det er lite sannsynlig. Alle kjenner til DNA fra før, dermed er budskapet deres mye mer kredibelt enn DLFs. DNA har argumentum ad populum på sin side, idéen om at jo flere som tror på noe jo mer sant er det, DLF har ikke. TV-reklame anses som et veldig lite kredibelt medium i forhold til utdeling av programmer og samtale om politikk med partimedlemmer på gata.  

Slike diskusjoner viser at legitimiteten til forbudet mot politisk TV-reklame er veldig tvilsom. Når man så veier denne tvilsomme legitimiteten mot det faktum at man ved å opprettholde dette forbudet i praksis bruker vold til å undertrykke ytringer, blir ikke saken da ganske enkel?

Som sagt, ytringsfrihet er å være fri til å ytre seg uten å bli utsatt for voldelige represalier. Denne friheten er naturgitt i det at man ikke behøver noen handling fra andre mennesker for å ytre det man vil, men at det derimot trengs voldelige handlinger fra andre mennesker for å hindre deg. Ytringsfriheten er noe som til og med en ateist som meg er fristet til å kalle hellig, vennligst ikke forsøple den ved å blande inn sedvanlig norsk kravmentalitet og prinsippløshet i den.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

… når man mener at det eksisterer paranormale vesener med mirakuløse evner, og de ikke har andre prioriteter i sin mirakuløse eksistens enn å få gamle, gråhårede damer til å ikke kjede seg like mye som de gjorde før? Æsj!

Det minner meg om en nettdebatt med noen kristne, der en liten drittunge mente at Gud hadde hjulpet han med lekser han aldri noensinne ville trodd at han kunne klare å fullføre. I en verden der folk sulter, lider og blir torturet mente altså denne arrogante lille drittungen at en ALLMEKTIG GUD hadde sluppet alt han hadde i hendene for å hjelpe ham med noe så uviktig og trivielt som lekser! Mens folk døde! Æsj!

Hadde det eksistert "engler", hadde det vært en allmektig gud, så hadde disse vesnene hat NOK å gjøre før de grep fatt i de bagatellmessige små drittproblemene til disse lettlurte idiotene som har betalt Märta eller en random annen predikant eller svindler titusenvis av kroner for egomassasje. Men hey, det er jo vi ateister og skeptikere som er de "fattige", de "lukkede", de "arrogante".

[Via hablog] 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tyskerne burde ha vært de første til å ha lært av tiår med undertrykking av alt som er menneskelig. Først under Hitler, så under kommunistregimet. Allikevel er de fortsatt Europas ivrigste undertrykkere.

Det var lett for mange å være enige i forbud mot bl.a. hakekorset, symbolet de fleste sterkest forbinder med altoppslukende ondskap. Like enkelt er det sikkert for mange å være enig med forbudet mot scientologi de nå er i ferd med å innføre. Det er så enkelt å være enig, kanskje like enkelt som det var på 30-tallet å være enig i tvangsekspropriering av jødisk eiendom?

Når en stat begynner å forby symboler, organisasjoner, ytringer, religioner og meninger, er det virkelig på tide å rope varsko. For hvor skal man egentlig sette grensene? Scientologene kan være skumle de, alle religioner kan det. Men neste post på programmet må jo være å forby islam og kristendom, må det ikke? For hver menneskeskjebne scientologien har vært delaktig i å legge i grus, har islam og kristendommen gruslagt tusener. Neste stopp deretter må jo være å forby kommunisme. Hitlers fire millioner blekner mot Stalins femti. Det kommunistiske terrorvelde overgikk i all sin gru, på alle måter, nazistenes korte tiår i maktens høyborg. Og skal man ta en beslutning på bakgrunn av antall mennesker som bekjenner seg til den ene totalitære ideologien eller den andre i dag, er det helt klart at kommunismen utgjør en mye større fare enn nazismen.

En slik analyse av hvem som skal stå for forbudstur vil ende opp med en ganske så lang nei-liste, og skremmende kort ja-liste. For de aller fleste politiske ideologier, filosofier og religioner strider mot de som representeres av de som til en hver tid sitter med makta. Så mangfoldige er vi mennesker.

Det eneste som er sikkert er at en stat som forbyr tanker, meninger, tro og organisering er et tyranni. Et tyranni av orwellske dimensjoner, et tyranni der den eneste frihet man har er til å hengi seg til det som til en hver tid anses for å være politisk korrekt.

Det som er politisk korrekt trenger ingen beskyttelse. Ytrings-, menings-, tros- og religionsfrihet er til for å beskytte det "vi" ikke liker. Det som er skummelt. Det som vekker avsky og engstelse. Det som for meg er avskyelig kan for deg være vakkert. Og veien er kort fra å forby det verste til å forby det nest verste…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Church of Satan mottok nylig en mail fra en 18 år gammel high school-elev, der han skrev at han skulle drepe sine besteforeldre, og stjele pengene og bilen deres i Satans navn.

CoS’ yppersteprest Peter Gilmore tenkte at det kanskje kunne være en dårlig vits, men sendte mailen allikevel videre til FBI, dermed ble 18-åringen arrestert. Church of Satan er jo tross alt ikke dine gjennomsnittlige Varg Vikernes-psykotikere, heller liberalister med en dyktig imagekonsulent.

Peter Gilmore er forøvrig en knakende bra kar, sjekk ut dette vidunderlige intervjuet med ham fra podcasten Point of Inquiry. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Er det noe jeg hater å møte når jeg diskuterer med folk, så er det setninger som begynner med "Det er ingen menneskerett å…".

Slike setninger møter man ofte når man for eksempel diskuterer de kommende endringene i ekteskapsloven, der folk som hater homser og mener de fortsatt bør undertrykkes juridisk får det for seg at de skal kamuflere det ved å påstå at det ikke er noen menneskerett å få barn. I alle mulige andre sammenhenger møter man også slike latterlige påstander, gjerne når det handler om ett eller annet som er upopulært i zeitgeisten, som "farlige" vaner som røyking og bruk av narkotika.

De menneskene som liker å slenge ut slike menneskerettighetspåstander er blant de farligste vi har i samfunnet vårt; de er av den oppfatning at man ikke har noen frihet, at man ikke har noen eiendomsrett til egen kropp eller annen eiendom, bortsett fra den som er vedtatt for deg av andre. De mener at vi alle er en del av et kollektiv vi må tjene selv om vi ikke frivillig har trådt inn i dets rekker, og at dette "kollektivets" "folkevalgte" representanter kan gripe inn i våre liv og vår frihet uten begrensninger. De har blankofullmakt til å slavebinde oss i Den Gode Hensikts tjeneste.

Min business er min business, og din business er din business. I de tilfellene min og din business’ veier møtes kan det kun skje med frivillighet fra begges side som grunnlag. I det øyeblikk tvang initieres har den som initierer tvangen gjort seg selv til det verste som fins; en undertrykker. Uansett hvor god vedkommende måtte overbevise seg selv om at hans eller hennes hensikt er.  Den Gode Hensikt er ikke annet enn nok en herskertanke for å få folk til å gå i takt. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende