-Syns du vi skal forby religiøse friskoler?
-Ja, jeg mener de må… bort! Men jeg er for religionsfrihet.

Dette var den paradoksale avslutningen på programmet SVTs serie Existens som NRK2 nettopp viste. En kvinne som har hatt sin oppvekst i et strengt religiøst miljø, for så å bryte ut i voksen alder var den som kom med newspeaken over, som Orwell ville frydet seg over.

For kan man egentlig si at man har religionsfrihet i et samfunn når man insisterer på at de religiøse så langt det er mulig skal hindres i å oppdra sine barn innen religionen? Kan man egenlig si at man har religionsfrihet når man krever at barn skal indoktrineres i det verdisyn flertallsdiktaturet har vedtatt i stedet for å indoktrineres i det verdisynet foreldrene selv innehar?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende