I Norge er myndighetsalderen 18. Det betyr at en person som har fylt 18 skal regnes som voksen nok til å stå ansvarlig for sine egne liv og valg, økonomiske disposisjoner og kriminelle handlinger. Denne myndigheten er en konstant, og det skal ganske sterke utenforliggende faktorer til for at samfunnet på sak-til-sak-basis med tvang kan tre inn som formynder i noens liv.

Dette er jeg meget overbevist om at FrP også er enige i, et parti som kaller seg "liberalistisk" må holde individets autonomi ganske så hellig. Og partiets syn på for eksempel kriminalitet og økonomisk politikk er en god indikasjon på et slikt syn. Allikevel presterer de, her ved bloggeren og bystyrekandidaten Mazyar Keshvari, å forsøke å underminere myndighetsalderen. FrP mener at en personer som har fylt 18 og dermed er myndige, ikke skal unnes friheten til å selv bestemme om de ønsker å gifte seg. FrP mener at disse myndige personene skal beskyttes mot tvang ved tvang, ved at deres autonomi settes til side.

Som sagt skal det ganske sterke utenforliggende faktorer til for at man på sak-til-sak-basis kan umyndiggjøre voksne mennesker. Slik skal det være! Og det gjør at FrP ikke kan heve myndighetsalderen til 24 for alle ved et pennestrøk.

Vi må beskytte individets autonomi, vi må beskytte det personlige ansvar og den personlige frihet. Kampen mot tvangsekteskap må i første rekke føres av de som utsettes for et slikt overgrep. Det er de som må ta en beslutning om at de selv vil bestemme, og det er de selv som må få hjelp av storsamfunnet, på en sak-til-sak-basis, for at de ikke skal utsettes for tvang av andre.

Forandring av antikvare og undertrykkende menneskesyn skjer ikke ved en unngåelse av problemet. Slike forandringer skjer ved konfrontasjon mellom det undertrykkende menneskesynet og progressive holdninger. En slik konfrontasjon kommer KUN om de som forsøkes tvangsektet setter seg til motverge og hevder sin rett.

Som jeg har skrevet tidligere kan ingen frihetskamp føres av andre enn den som krever sin frihet. Kvinnene fikk ikke sin rett pga. menns godhet og umyndiggjøring, kvinner fikk sin rett i Norge fordi de konfronterte sine undertrykkere og kjempet for sine rettigheter. Frigjøringskamp er kjipt, hardt og ubehagelig, men den kan ikke utkjempes av andre enn den som selv vil bli fri. Med alle de belastninger de fører med. Det er der vi andre kommer inn, vi som står bak og støtter, vi som kan hjelpe dem juridisk og sosialt, med advokater, krisesentere osv.

Ikke umyndiggjør en hel generasjon unge jenter, og ikke gjør dem den bjørnetjenesten det er å "spare" dem for konfrontasjonen med dem som vil undertrykke dem. Og i hvert fall ikke undertrykk dem og bruk tvang mot dem slik at de ikke skal bli undertrykket og brukt tvang mot!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende