av
in mandag, mars 31st 2008 Lagret under:
google,
internett,
liberalisme,
politikk
De amerikanske myndighetene er i ferd med å snekre sammen lovforslag som skal begrense bedrifter som Google og Yahoos mulighet til å lagre informasjon om sine brukere.
Jeg bruker Googles produkter til alt mulig rart. Jeg bruker regnearkapplikasjonen i Google Docs til å holde styr på tallene mine, jeg bruker Google Reader til å holde styre på RSS-feeds, jeg bruker Gmail til e-post, Google Kalender til datoene mine, og sist men ikke minst Googles søkemaskin til søking. Det betyr at Google vet ganske mye om meg, og den informasjonen bruker de til å utsette meg for målrettet reklame.
Det er dette de amerikanske myndighetene bekymrer seg over. De samme suppegjøkene som klart å få seg blankofullmakt til å hente ut hver eneste lille bit av informasjon av et menneske, ned til den minste lille bibliotekbok man låner, bekymrer seg over denne grufullt onde praksisen det er å utsette folk for relevant reklame i stedet for tilfeldig reklame.
Selv ser jeg ikke problemet. Jeg får en mengde gratis høykvalitetstjenester fra denne bedriften, og disse tjenestene har jeg brukt masse til stor tilfredsstillelse. Jeg vet at tjenestene finansieres gjennom reklame, og jeg vet da at målrettet reklame er et middel de kan bruke for å gjøre reklamen mer effektiv, altså tjener Google mer penger. Tjener Google mer penger kan de utvikle flere tjenester som jeg kan bruke gratis, og de kan videreutvikle tjenestene jeg allerede bruker. I tillegg til dette vet jeg at målrettet reklame fra Google gjør at det blir enklere for små bedrifter å nå et stort, internasjonalt publikum med sine produkter og tjenester. Jeg får altså ikke bare flere og bedre gratistjenester, jeg får også et bedre marked, et marked der den lille mann, som f.eks. meg, har en større mulighet til å starte for seg selv og nå et internasjonalt publikum uten å ha de enorme ressursene man tidligere måtte ha for å oppnå noe slik.
Det er altså ikke snakk om en vinn-vinn-situasjon, det er snarere en vinn-vinn-vinn-vinn-situasjon!
Google er en privat bedrift, den kan ikke opprettholde sitt marked gjennom vold og monopolisme som staten kan, den kan kun tjene penger på at kundene deres er fornøyde. Skulle Google gå haywire og finne på ett eller annet dramatisk med dataene mine, da vil Google miste meg som kunde. Samtidig vil de sannsynligvis også miste veldig mange andre kunder, og da forsvinner livsgrunnlaget deres. Derfor bekymrer jeg meg ikke spesielt over at Google henter inn data om meg fra min aktivitet på deres tjenester. Jeg vet at Google er smarte, de vet at jeg er smart. Og jeg vet at de vet og de vet at jeg vet og vi vet begge at vi vet!
Er det noen jeg bekymrer meg om at har data om meg, så er det ikke Google, det er myndighetene. For myndighetene er ikke jeg en kunde de må tilfredsstille for å kunne opprettholde sitt livsgrunnlag. For myndighetene er jeg en de skal "tilby" tjenester under tvang, en de skal frata penger med vold som middel som en annen ransmann. For myndighetene er jeg en de skal kontrollere. Organisasjoner som har et slikt forhold til sine "kunder" er skumle, og jo mer de vet om oss, jo lettere er det for dem å bruke makt mot oss.
Når man bekymrer seg over sitt privatliv og sine data er det viktig å være klar på hvem som er hvem og hva deres mål og motivasjoner er. Først da kan man se hvem som egentlig er skummel, og hvem som egentlig er våre tjenere.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
