Dag fem startet treigt, men alle LordMarius’ og Fru Evil Doom dager starter vel treigt, saa det er ingen sensasjon i seg selv. NYC er full av delier med enorme salat- og varmmatbuffeter. Byen er et
paradis for et matvrak som meg, spesielt om man oensker maten kjapp og
usunn. Jeg peisa paa en styrofoamboks full av godsaker, spaghetti med
fantastiske enorme kjoettboller, stekt kylling, stekt kylling med en
utrolig soet og nesten litt smaasterk glaze og potetmos. Til og med
potetmosen var utrolig god, virket fersk og hjemmelaget. I love New
York! Fru Evil Dom gikk fra sans og samling i salatbuffeten. Den var veldig fin den, men jeg kan jo ikke spise SALAT naar jeg er i Amerika!

Dag fem var dagen for enda mere udramatisk trasking i NYC. Vi stakk ned for aa kikke paa Greenwich Village, en fantastisk liten bit av byen med masse smaa og morsomme butikker. Vi fant oss etter hvert en bar der vaar vidunderlige norskaettede serivtoer Amanda serverte. Jeg drakk amerikansk hveteoel, nesten like godt som tysk, og amerikansk blaabaeroel mens vi skrev kort til de fantastiske menneskene som sendte meg til NYC (turen var 30-aarsgave fra Fru Evil Doom og mange venner). Jeg trodde blaabaeroel skulle vaere noe rusbruslignende drittgreier, men det var utrolig godt. Den moderate soedmen til blaabaerene satte ikke for stort preg, og den runde bitterheten satte en helt perfekt passende smak til lagerens egne bitterhet. Fantastis!

Etter det gikk turen til Seths for aggressiv chilling siden vi var helt New Yorked out. Da vi hadde funnet oss godt til rette paa den underbara oppblaasbara stroemte det plutselig masse mennesker inn i kaaken for aa se Bollywoodfilm, saa vi dro etter hvert ut for aa finne yet another burger. Saa var det sovedags etter den saa langt mest avslappende dagen i NYC.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dag 4 startet litt smaaseint, men vi kom oss omsider ut for aa finne litt frokost. Vi dro paa Tom’s Restaurant, sjappa du bilde av utsida av foran hver diner-scene i Seinfeld. Og ikke nok med det, det er til og med den sjappa som Suzanne Vega synger om i "Tom’s Diner". Jeg fikk meg en cheeseburger med fries. Det fulgte bare en pickle og ikke noe salat med, men det gjorde ingenting fordi kjoettet i burgeren var saa godt at jeg nesten doede paa meg. Alle vegger var selvfoelgelig dekorert med Seinfeldforsider fra TV Guide, og servitoeren var helt straalende. 

Ferden gikk til Empire State Building. Er det noe amerikanerne kan ved siden av aa feite opp norske Evil Doomere, saa er det aa organisere store folkemengder. Empire State Buildig er et sirlig oppbygd koesystem der man nesten gnager av seg armen i frustrasjon over at det kommer NOK et velvet rope helvete bak hver sving. Aa komme seg opp til observasjonsdekket paa 86. etasje koster $19. Aa komme seg opp til 102. etasje koster en neve dollar mer. Men aerlig talt kompis, trenger du mer enn 86 etasjer? Det gjoer ikke denne karen i hvert fall, aa staa i 86. etasje og kikke utover Manhattan er noe av det mest sinnssyke jeg har opplevd. Det er bare saa ubeskrivelig hoeyt at jeg ikke har kunnet forestille meg det i det hele tatt. Aa tenke seg at WTC-taarnene til og med var hoeyere enn Empire State er helt utrolig.

Etter Empire State taslet vi oppover 5th Avenue, shoppinggata for de som driter dollarsedler og ler av kroner. Vi var innom American Girl, den mest absurde dokkesjappa jeg noensinne har sett, og saa Disney Store. Etter de to hadde jeg virkelig lyst til aa vaske baade oeyne og hjerne med staalboerste og Zalo.

Da vi kom opp til Nicky var det middag paa gang, og vi spiste sammen med han, hans venner og hans nylig ankomne tyske sofasurfer. Deretter gikk turen til vaar neste couchsurfingvert, Seth i midtown. Seth og en kompis tok oss med ut paa en irsk pub der vi koste oss med Guinnes og Philly Cheese Steaks. Saa kaelva vi paa Seths Queen Size enorme automatisk oppblaasbare madrass (USA! USA! USA! USA!), etter aa ha chilla med litt TV. Eller "TV" er vel mer dekkende, mannen har projektor og 1.300 kanaler aa velge mellom. Sinnssykt!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vi vaakna rimelig seint etter det overstadige oelinntaket og fant ut at tiden var inne for nok en erkeamerikansk frokost. Vi dro paa Jimbo’s i Harlem, der fikk jeg meg en egg sandwich med eggeroere, skinke, bacon og italiensk poelse. Kaffe og cola var matens selvfoelgelige foelgesvenner. LordMarius var fra seg av lykke, og Fru Evil Doom var ikke direkte ulykkelig hun heller, hun satte nemlig til livs french toast med bacon og eggeroere. No fiber allowed!

Videre gikk stort sett resten av dagen med til aa besoeke frihetsstatuen. Det kosta $20 aa komme seg ut dit med ferge, og skulle vi kommet oss opp paa utkikksplataaet der maatte vi bestilt paa forhaand og fleisa ut 13 fluss til. Saa vi gikk bare rundt der. Aa se Manhattan fra frihetsstatuen er helt sinnssykt fett. Spesielt naar US Navy bestemmer seg for aa kjoere paa med en liten styrkedemonstrasjon med digre helikoptre som kretser rundt Liberty Island. The land of the free… njuuuvel… Anyways, statuen er et fantastisk symbol, og faktisk for det meste lagd av kobber fra en gruve paa Karmoey.

Etter statueturen fikk jeg min foerste Starbuckskaffe. Det vil si, jeg bestilte en caramel frappucino og fikk en milkshakelignende sak som ikke minnet paatrengende mye om den vidunderlige eliksiren den liksom skal ha utgangspunkt i.

Vi tok oss opp til stedet der World Trade Center en gang sto. Det var en uvirkelig opplevelse aa se aastedet for 911, spesielt naar man har sett hendelsene paa TV saa utrolig mange ganger men foerst naa virkelig faar en foelelse av dimensjonene av det hele. Stort og tragisk.     

Saa gikk ferden oppover Broadway, en helt utrolig gate. Den varer og rekker, og det er sjapper absolutt over alt.

Vi avslutta dagen med standup comedy paa Laugh Factory paa Times Square, en gedigen turistfelle av en 2 drink minimum klubb. Dyrt som faen, men komikerne var sinnssykt morsomme.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tenk at det skulle vaere saa vanskelig aa skrive kjedelig reiseblogg naar man er ute paa tur. Men, men. Turen til NYC har vaert helt enestaaende.

Dag 2 dro vi til vaar foerste couchsurfingvaert Nicky i Harlem. Harlem er litt skummelt. Det vil si, Harlem framstaar som litt skummelt. Det er jaevla snaalt aa gaa rundt paa gata et sted der man er den eneste hvite. Men Harlem er ikke det det en gang var, og vi har ikke moett paa en eneste haarete situasjon.

Dagen startet i alle fall med at jeg fikk mine amerikanske pannekaker med masse sirup og bacon og poelse paa siden. En del av formaalet med turen var oppnaadd, og jeg koste meg glugg i hjel.

Vi dro over til Nicky og overleverte brunosten vi hadde med som gave. Den falt bokstavelig talt i smak. Han hadde i hvert fall sense nok til aa spise den paa hvitt broed med smoer, i motsetning til en av sofasurferne vaare fra Idaho som insisterte paa aa spise den med salami.

Nicky dro oss med til noen venner der vi chilla og saa litt paa Dexter, en veldig fet serie jeg aldri hadde hoert om foer engang. Planen var at vi skulle til ei venninne av ham paa dinner party, men folk er folk: Etter massive mengder lok endte vi opp paa et pizzasted der jeg fikk i meg mitt livs foerst Philly Cheese Steak. Basically en baguette med biffsnadder og smelta ost paa toppen. Det var saa godt at jeg nesten gikk i bane.

Saa dro vi ut paa jakt etter gratis pils (det er alltid gratis pils aa faa i NYC) og endte opp paa galleriet Secret Project Robot der et par kunstnere hadde vernissage. Vi fikk masse gratis oel og en kunstopplevelse som til slutt viste seg aa vaere helt enestaaende, etter at min fantastiske Fru Evil Doom med sin vitenskapelige bakgrunn satte meg litt inn i de fysiske prinsippene kunstneren hadde tatt i bruk for installasjonene sine. I det andre rommet var det en fotoutstilling kalt "From the gutter to the stars". En avsindig samling av bilder av alle tenkelige kjendiser kombinert med bilder av nedtrampede oelbokser og roeykpakker, gatekultur og gatemennesker.

Saa var det tid for karaoke, traff masse kule folk og vi ble meget fulle.

To be continued

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det frister ikke saerlig til gjentakelse aa sitte i tilsammen ti timer paa fly, med venting og forsinkelser og tilhoerende noia for at flyet skal gjoere shiten sin, aa fly, uten at vi var med. Men alt gaar bra til slutt, og naa har vi vaar foerste morgen i New York.

Aa komme seg inn i statene var saa udramatisk at det nesten var et antiklimaks. Jeg hadde forestilt meg aa bli lagt skrikende i jern, for saa aa bli slept avgaarde for aa finne en passende oransj kjeledress med adresse Gitmo. Det skjedde ikke. Immigrationbetjenten var bare veldig hyggelig og profesjonell, scanna passet mitt, tok fingeravtrykk og bilde (yikes!) og gratulerte meg overoesende med aa vaere ute aa reise med min forlovede. Ikke engang tollen var problematisk, de bare saa paa skjemaet mitt og oensket meg et godt opphold i US.

Foerste natta har vi tatt paa hostell, og naa stikker vi straks ut for finne noen stacks med pannekaker og se om vi kan hooke opp med couchsurfingverten vaar for de neste to nettene. Han virker som en jaevli kul kar og syns det er doedsfett aa faa besoek av to nordmenn paa jakt etter Verdens Beste Hamburger. Mmm… amerikanske pannekaker. Tennene loeper i vann!

Tune in i morgen ogsaa for en utrolig spennende oppdatering om LordMarius’ veldig interessante tur til NYC!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er deilig å bli 30 når ens vidunderlige forloved konspirerer med venner og familie for å sørge for at jeg i slutten av februar får meg en uke i NYC med henne. Tidenes beste bursdagsgave!

Har tenkt å stikke innom de store severdighetene, og tenker prøve å få tak i Colbert-, Daily Show-, og Late Show-billetter. Og selvfølgelig: Legge på meg mange kilo. Men hva bør en ellers ta seg til i denne storbyen av et eple? 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det må de ha gjort, for ellers ville de ikke hatt tid og ressurser til å gjennomføre Operation Lucky Bag.

Prinsippet er enkelt: Legg ut en lommebok med cash og kredittkort på en T-banestasjon, arrester så med en gang første og beste person som plukker den opp, sikt vedkommende og forsøk å få vedkommende dømt til opptil fire år i fengsel. Selv om en funnet lommebok etter lovens bokstav skal leveres politiet innen ti dager.

Nok et eksempel på skattepenger i hardt og nyttig arbeid. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende