Røykeloven er et av de merkeligste resultatene av den manglende respekten for personlig frihet og eiendomsretten i Norge. Nå har den heldigvis fått seg et durabelig spark i balla.
Framover kan vi kanskje vurdere å se Den Hellige Røykeloven i det perspektiv som er logisk og rasjonelt:
1. En person som eier et utested, restaurant eller annet etablissement bør fritt kunne bestemme hva vedkommende anser som akseptabel atferd på sin eiendom. Om vedkommende synes at folk skal få lov til å være nakne der er det helt greit. Folk som ikke liker nakne mennesker kan gå et annet sted. På samme vis er det med røyking.
2. En person som vurderer å frivillig, altså uten at noen retter en pistol mot vedkommendes hode, skrive under en arbeidskontrakt med et etablissement hvor røyking er tillatt kan med all enkelhet avstå fra å skrive under kontrakten om vedkommende ikke ønsker å arbeide i et røykfritt miljø.
3. Festsugne mennesker som ikke ønsker å feste på et sted der røyking tillates kan så enkelt som bare det velge å feste på et sted hvor røyking ikke tillates, eller eventuelt har egne røykerom.
Så enkelt kan det være. Trenger vi fortsette å gjøre det noe vanskeligere?