I tide og utide dukker begrepet "samfunnskontrakt" opp når slike slemme frihetselskere som meg diskuterer med sosialister. Begrepet dukker ofte opp under diskusjoner om skatt og avgifter, kriminaliserte handlinger som ikke er noen egentlig forbrytelser eller andre tilfeller av initiering av tvang mot enkeltindivider. Vi har visst alle skrevet under på en "samfunnskontrakt" som gjør oss forpliktet til hva enn man måtte diskutere i det enkelte tilfelle.
Men jeg kan ikke huske å ha skrevet under på noen slik kontrakt. Og jeg har aldri noensinne fått vite noe om hvilke eksakte betingelser den inneholder. Kan noen forklare meg dette? Det virker nemlig som at de forpliktelsene jeg har i følge denne "samfunnskontrakten" er litt som Tommyball; sosialister kan legge til nye forpliktelser hele tiden uten å reforhandle avtalen.
Dessuten virker det som om denne kontrakten kun forplikter en part i kontraktsforholdet, nemlig individet. Aldri har noen noensinne forklart meg i hvilket tilfeller "samfunnet" bryter "samfunnskontrakten", og dermed gjør at man kan anse den som brutt med alle de fordeler det innebærer.
Kan det faktum at Europas dyreste skolevesen ender opp langt nede på OECDs undersøkelse over kvalitet i skolen være et slikt tilfelle? Eller at politiet ikke klarer å beskytte oss individer mot kriminelle, og uhyre sjelden klarer å oppklare sakene når vi har blitt utsatt for noe? Eller at det norske veinettet er så elendig at industri flagger ut fordi de ikke kan frakte varer med store nok biler? Eller at vi produserer så lite kraft at vi får vinterlige kraftkriser med dertil stigende priser? Eller at pasienter ligger i korridorene på sykehus etter å ha ventet i flere måneder på en operasjon?
Eller er det bare slik at denne "kontrakten" som ingen av oss har signert, og som ingen av oss har fått lese, og som kun forplikter individet bare er en hersketeknikk som brukes når sosialister behøver å forklare hvorfor akkurat DE skal eie oss alle?