Jeg har ikke helt forstått dette med "omfordeling". Jeg har forsøkt å få mange sosialister til å hjelpe meg å forstå, men ingen har til nå engang gjort et forsøk. Jeg har til og med stilt spørsmålet på bloggen min, og ikke en eneste en av haterne som ikke liker trynet mitt har forsøkt å forklare meg det.
Så jeg prøver igjen.
Det norske skattesystemet er etter sigende bygd opp for å ta fra de rike og gi til de fattige. Omfordeling kalles det. De som har mye må gi til de fattige slik at de fattige ikke er fattige lenger. Men la oss nå ta et reelt eksempel å se om dette virkelig stemmer.
Person X sliter av grunn Y med å jobbe fulltid og tjener derfor kun kr. 150.000 i året. Ut fra en hvilken som helst offisiell definisjon av fattigdom, er person X fattig. En skulle tro at det norske skattesystemet var til for å "omfordele" penger fra høytlønte til person X.
Men, i følge skatteteaten må person X betale kr. 27.702,- årlig i inntektsskatt av lønna si. Det vil si at person X sitter igjen med en netto månedslønn på kr. 10.191,50 i stedet for kr. 12.500,-.
Når så inntektsskatten er betalt er det på tide å spise. Desverre for person X må vedkommende så betale 14% matskatt. Det vil si at for den relativt fattige person X, blir all mat vedkommende måtte kjøpe 14% dyrere fordi matskatt kreves inn av staten.
Så, person X har spist frokost med 14% matskatt og skal avgårde til sin lavt betalte deltidsjobb. Da må person X betale 8% T-baneskatt for å komme seg dit.
Etter at jobben er utført for denne gangen er det på tide å handle seg litt klær eller andre ting man trenger, da må person X betale 25% kjøpeskatt.
Så er det på tide å betale husleie. Person X har dårlig økonomi og er derfor en for risikabel kunde å låne penger til slik at han eller hun kan kjøpe seg leilighet, person X må dermed operere i et boligmarked der streng regulering av hvem som kan bygge hva hvor, og hvordan de kan bygge det, fører til en kunstig knapphet på boliger, som igjen gjør eksisterende boliger mye dyrere enn de hadde behøvd å være.
Når dagens dyst og dont er gjennomført har person X lyst til å leve det gode liv litegrann, og unne seg en liten luksus i hverdagen, person X kjøper seg dermed et par pils. Ikke bare må 25% bruke-penger-skatt betales, men en høy syndeskatt må han/hun også til pers med fordi person X er frekk nok til å unne seg noe som anses som politisk ukorrekt.
Og så, ikke nok med det, mangedobbelbeskatningen slutter ikke der. Hver eneste vare eller tjeneste person X kjøper er dyrere enn den hadde behøvd å være, siden det private næringsliv må betale 28% skatt av overskuddet sitt i tillegg til å måtte betale skatt på utbyttet av overskuddet som allerede er beskattet. Varene og tjenestene blir også mye dyrere på grunn av alle strenge reguleringer en stakkars næringsdrivende må føye seg etter for å kunne drive business. Statens grådighet og trang til kontroll gjør altså varene og tjenestene enda dyrere, og med det, person X enda fattigere.
Så, kjære sosialister. Hvordan fungerer så denne omfordelingen? Blir person X noe mindre relativt fattig av å måtte betale alle disse skattene. Hvordan fungerer egentlig disse omfordelignsgreiene alle er så glade i?
Svar utbedes.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende