Nei forresten, det gjør jeg ikke. Det er faktisk ganske digg å ha rett.
Da spilleautomatene ble kriminalisert, sa jeg og mange andre med meg at dette ikke ville funke. De såkalt "spilleavhengige" ville finne andre kanaler for sin selvdestruksjon, og alt man ville oppnå var å lage seg en flott og fin sovepute man kunne ligge og føle seg solidarisk på.
Og jommen sa jeg smør, det er like mange såkalt "spilleavhengige" som før spilleautomatene ble fjernet. Og like mange kommer det fortsatt til å være etter at Donald Giske & Co. får forbudt overføringer fra norske banker til utenlandske spillselskaper. Jeg LOVER, det kommer ikke til å gjøre noenting, jeg kan GARANTERE dere det! Noen som vil vedde?
Kan vi nå sette oss ned og bli enige om at det ikke nytter med det ene forbudet etter det andre for å bli kvitt den såkalte "spilleavhengigheten"? Kan vi også bli enige om at det ligger i menneskets natur å drite seg ut fra tid til annen, og at en viss andel av oss vil klare å drite seg ut skikkelig på en eller annen måte uansett hvilke reguleringer vi måtte klare å få i stand?
Det eneste dere vil oppnå med forbudsmanien er å gjøre byråkratiet større og respekten for lover og regler mindre. Og ikke minst, dere kaster fullstendig bort alle muligheter til å få en viss oversikt over de som har problemer og kunne trenge et spark i ræva.
Men det er vel kanskje ikke så farlig, så lenge dere sosialister kan dunke dere sjøl på brystet og føle dere som gode, solidariske mennesker som "i det minste forsøker å gjøre noe"?