Geniene i Kristiansand FrP har kommet fram til at tigging er en alvorlig forbrytelse, og vil dermed forby aktiviteten på offentlig sted i Kristiansand. Med dette beviser de såkalte "liberalistene" i FrP at de kun er for personlig frihet så lenge den utøves på en måte som FrPs verdikommisjon finner smakfull.
"Offentlig sted" betyr at en eiendom eies av oss alle i fellesskap (i seg selv et håpløst prosjekt). På en slik eiendom skal hvem faen som helst få lov til å gjøre hva faen som helst, så lenge han eller hun ikke begår noen virkelig forbrytelse, altså så lenge vedkommende ikke skader noens person eller eiendom.
I motsetning til å ta spenn fra noen med makt (slik som f.eks. staten og kommunen gjør) er å spørre noen om å få spenn av dem ingen forbrytelse. Om noen spør deg om de kan få spenn, og du ikke vil gi dem spenn kan du si "Nei" og gå videre i livet. Vanskeligere enn som så er det ikke.
Siden det kan virke som om en del personer syns dette med at folk spør dem om de kan få spenn er litt vanskelig så inkluderer jeg en liten bruksanvisning her. Værsågod, bare hyggelig.
Det aller viktigste tiggerhåndteringsprinsippet er dette:
ALDRI GI DEM SPENN!
Dette er snakk om vanlige regler for tilbud og etterspørsel. Gir man spenn til tiggere er det plutselig etterspørsel for tilbudet de gir. Når tilbud møter etterspørsel vil tilbyder fortsette å tilby, og nye tilbydere vil komme til. Tørker etterspørselen ut blir tilbudet borte. Så enkelt er det! Jeg sier det igjen:
ALDRI GI DEM PENGER!
Så over til dag-til-dag-tiggerhåndteringen.
Standardformularet med streiting og norsk junkie:
Person 1: "Kan jeg få spenn av deg?"
Person 2: "Nei!"
Se, så enkelt!
En annen variant er de som ikke tar det første neiet for god fisk og blir litt slitsomme:
Junkietigger: "Få no småspenn a deg a streiten"
Streiting: "Nei"
Junkietigger: "Kom igjen a, ikke vær så jævla døll a!"
Streitingen har her to nærliggende muligheter. Den ene er å si "NEI!", og klart vise ubehag med situasjonen. Den andre er å bare gå sin vei og fortsette livet sitt som vanlig. Jeg vil anbefale den andre varianten, junkietiggere må som regel være effektive i tigginga for å skaffe nok spenn til junken han trenger, så han gidder sannsynligvis ikke følge etter deg for å mase noe mer og går sin vei for å finne noen som er litt dummere enn deg.
Den neste situasjonen er litt mer ekkel, og involverer en virkelig forbrytelse. Jeg snakker her om junkietiggeren som stiller seg foran deg og fysisk begrenser din bevegelsesfrihet med sin egen kropp.
Her vil det lureste være å dytte junkietiggeren til side og gå forbi. Skulle junkietiggeren eskalere situasjonen ved å fortsette å forhindre streitingens bevegelsesfrihet har situasjonen endret karakter fra å være tigging til å bli ran. Junkietiggeren bruker initiert tvang mot streitingen for å få ham til å gi fra seg penger, selv om han har gitt uttrykk for at han ikke vil gi bort noen. Det er nå aktuelt å gå til selvforsvar, gjerne med et spark mot nøttene, en knyttneve mot tinningen eller en panne mot neseryggen. Skulle man ende opp i en slik situasjon er det viktig å få tak i vitner til episoden, slik at ikke sosialister og media skal slippe unna med å korsfeste deg som gærn tiggerbanker. Men… det vil de vel uansett gjøre, men man kan i alle fall forsøke.
Når det kommer til de forferdelig irriterende organiserte utenlandske tiggerne er reglene mye de samme. Drit i dem, går forbi, mind your own fucking business. De bare sitter der og gjør ingen skade, eller de humper rundt og later som om de har alt fra rabies til tennisalbue for å vekke sympati. Bare drit i dem. Husk den viktigste regelen:
ALDRI GI DEM SPENN!
Og skulle de forsøke å initiere tvang er det bare å ta i bruk selvforsvar.
Ha en fin tur i byen 