Om et års tid har jeg tenkt å komme meg på Blindern for å studere. Før det må jeg ta generell studiekompetanse som privatist. Jeg har funnet den perfekte jobben å finansiere livet med samtidig som jeg leser bok, en 20 timer per ukes lagerjobb som vil nette en årslønn på ca. 124.000.
Med en slik inntekt kan man vel knapt kalles noe annet enn fattig. Men stort var sjokket når jeg gjennom en kjapp liten beregning på skatteetaten.no finner ut at jeg må betale rundt 21.000 i skatt på den lønna om jeg får jobben. Det vil si et par tusen per måned, et sugerør ned i min lomme som reduserer månedslønnen fra ti tusen spenn til åtte tusen. Da vil jeg sitte igjen med fire blanke tusen til livsopphold og andre utgifter etter at husleie er betalt.
Så, hva er logikken bak denne "omfordelingen"? Dette vil jo føre til at jeg må ta meg ENDA en jobb for å holde skuta gående, og dermed blir det ENDA vanskeligere for meg å klare det jeg skal få til.
Jeg vil altså havne i en situasjon hvor det for meg blir mer lønnsomt å SNYLTE på andre gjennom velferdsordninger enn å dra min egen vekt gjennom leseperioden.
Kan noen av mine sosialistiske kommentatorer forklare meg nøyaktig hvor den fantastiske solidariteten og godheten er i dette systemet? Kan dere virkelig fortsette å ovebevise dere selv om at skatt er et solidarisk system for omfordeling heller enn beskyttelsespenger som presses ut av oss av en skitten, egoistisk mafia som kontrollerer våre liv?